Forstander Bøe’s Hjørne returnerer til Isiolo

Vi har hatt vår første natt igjen i Isiolo etter å ha vært en uke i Nairobi. Etter at vi var ferdige med CHE- kurset vi var med på i Nairobi, hadde vi fellesmøte på fredag. Vi har mye vi har lyst til å gjøre i Isiolo, men få uker å gjøre det på. Den tanken resulterte i et strategimøte om hvordan vi kunne gå fram i landsbyen når vi kom tilbake til Isiolo. Vi ønsket å være forberedte og effektive i de siste 4 ukene i Isiolo, og det tror jeg vi har kommet langt på vei med etter dette møtet. I dag, tirsdag, formiddag hadde vi et nytt strategimøte med de lokale, der vi delte tanker om hvordan vi best mulig angriper alt som skal skje i landsbyen. Sammen har vi lagt en spennende slagplan, som høyst sannsynlig vil gi mye spennende lesestoff for deg som følger med Frontier Mision på tur.

Og planleggingen gav umiddelbare resultater. Dette er morsomt for leseren, enda morsommere for misjonæren, morsomst for landsbyen;
Etter strategimøtet dro vi rett ut til den muslimske landsbyen, og ble der til utover kvelden. Vi var godt organiserte, og samtlige visste hva man skulle gjøre. Ole og Anne Elisabeth hadde ansvar for evangelisering. Etter at mange mennesker hadde blitt frelst i landsbyen på slutten av vår forrige periode i Isiolo, var vi spente på om dette ville fortsette. Og vi ble ikke skuffet; i kveld ble 18 mennesker frelst. I tillegg ble to helbredet (se bilde). Innhøstningen i landsbyen fortsetter med andre ord for fullt.

Edel og undertegnede fikk i oppgave å samle de som hadde blitt frelst sist. De var ingen vanskelig oppgave. Når bilen rullet inn i landsbyen, satt så og si samtlige å ventet der vi pleier å stoppe. De kunne nesten ikke vente på at vi satte i gang. For en opplevelse! Sammen med den lokale Borana evangelisten (som forøvrig er et stort bønnesvar) underviste vi dem, og det var evangelisten som stod for det meste av undervisninga. Han hadde forberedt seg godt på forhånd, og undervisninga var veldig god. Undervisningen handlet om hvordan man lever det nye kristne livet.
Vi var også og så hvordan det gikk med utbyggingen av latrinene. Det hadde godt veldig framover siden sist, og det var tydelig at de hadde lagt ned mye arbeid i utgravingen.

Kjetil og Kristian dro sammen med Habiba for å avtale et kommende møte med de eldste (lederne) i landsbyen. Vi hadde som mål å få til et møte med dem i løpet av denne uken. Vi fikk det til i dag. Samtlige dukket opp, og vi satt oss under et tre og begynte kartleggingen. Igjennom strategimøtene har det åpenbart seg et stort behov for å kartlegge landsbyen ordentlig før vi gjør så mye mer. I dag fikk vi kartlagt landsbyen, og vel så det. Komiteene ble kartlagt, ledere og ressurspersoner det samme. Tidspunkt for kommende møter og undervisning frem til søndag ble satt. Når vi hadde planlagt litt for mye i utviklingsspørsmålene, og enda ikke kommet helt inn på de åndelige spørsmålene tok en ivrig og utålmodig landsbysekretæren til orde, og sa: ”Kjære venner.. Det verste i livet er tross alt ikke å ha dårlig helse, heller ikke å mangle utdannelse. Dere skal vite at det verste et menneske kan oppleve i livet er å tilbe en Gud, man ikke vet hvem er.”

Det var godt å avslutte et allerede strålende møtet, med Guds Ord til landsbyens eldste. Kristian åpnet Bibelen og leste Paulus sine ord til folkene i Aten som var i samme situasjon, å tilba en ukjent Gud;
Atenske menn. Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med innskriften; ”For en ukjent gud”. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. (Apg 17:23)

Dette er intet annet enn Guds Nåde i praksis.

1. Nyfrelst, helbredet og holder misjonæren i hånda. Frontiermission.wordpress.com spør om det kan bli bedre?

2. Mammaen er nyfrelst og babyen har fått livet tilbake. Selv en stor, svart kobraslange kunne ikke ødelegge når Jesus entrer en by. Vi fortsetter å rope ”Hosianna”, og proklamerer at Lyset er sterkere enn mørker. (Amen og Halleluja?)

3. Landsbyens eldste og en ung misjonær i samtale om landsbyens fremtid.

Bildekavalkade

Mens vi stod og vitnet om Jesus i den nevnte landsbyen, Gambela, ble en liten baby bit av en SVÆR kobraslange. Bildet er i sekundene etter angrepet.. Symbolikken rundt det var ikke til å ta feil av. Vitnesbyrdene ble avsluttet, og vi satt oss inn i bilen og tok fatt på den 30min lange kjøreturen til sykehuset. Babyen klarte seg mot flere odds (og utrolig nok, skal vi tro den lokale doktoren), lyset er sterkere enn mørket, og det som virket å skulle være en distraksjon er nå blitt enda en døråpner for Gud i Gambela’en. Å redde liv, og å bringe en frisk baby tilbake til landsbyen går ikke upåaktet hen. Vi peker på Jesus, og evangeliet har fått nok en åpen dør…

På den lokale helsestasjonen. Moren sitter og vokter over babyen som har fått livet tilbake. Giften fra kjempeslangen (like lang som en dør og feit som en cola halvliterflaske) ble behandlet akkurat i tide… Den lille babyen hadde ikke oddsen på sin side, men hun hadde Jesus. Det holder…

Sånn ser det ut når en unådd landsby møtes under et tre til søndagsmøte for første gang i historien. Det var bl.a første gang de hørte lovsang. De visste ikke hvordan de skulle reagere. Noen lo, noen måpte, noen klappet med, noen skjønte ikke hva som skjedde og de fleste begynte å synge med når de fikk forklart og forsto hva som skjedde… En veldig spesiell opplevelse!

Dette er doforholdene på basen vår i Isiolo…

Dusjen vår… Ikke mye vanntilførsel. Med vaskebalje og en kopp er allikevel mye løst…

Kveldsidyll på basen

Litt annerledes jordbruk…

Ole og Edel har det veldig fint på besøk i Gambela

Ole O er klar som et påskeegg til å ta fatt på misjonærlivet… Som du ser av bildet skal man lete lenge etter en kjekkere misjonær på de afrikanske veiene… (bilen står til informasjon stille)

Dåp

2 medlemmer fra Boranafelleskapet døpte seg sist uke. Etter dåpsundervising tidligere samme uke fikk vi være med å fullbyrde den store dagen. Hårene reiste seg på ryggen da de i sin glede over å ha døpt seg sang lovsanger og ropte ut “Now I am a real Christian!”…

Det er rett og slett fantastisk å få være med på laget når Gud brilijerer i Afrika… Og det er bare nåde.

Nå går vi inn i 5 kjempespennende uker i Isiolo, Kenya, før vi setter oss på flyet tilbake til Norge..

Følg med!