”Forstander Bøe´s Hjørne” kjemper til dommeren blåser i fløyta

Kalenderen forteller oss at vi er godt inne i den siste uka i Kenya for denne gang. Med så få dager igjen skulle man tro at fokuset var rettet mot pakking, rydding, reising, avslutning, hade-klemming og savne-gråting. Frontermission08.wordpress.com er stolt av å rapportere om at du må tro om igjen. Kampen er som kjent ikke over før dommeren blåser i fløyta!

Kampanjefeber i Isiolo
Onsdag ettermiddag gikk nemlig startskuddet for det første kampanjemøtet i Isiolo. Med halve gruppa i Wajir frem til onsdag kveld, var det en noe mindre Frontier-gjeng som stod på startstreken. Men de tilstedeværende misjonærspirene forteller om en fantastisk kampanjeåpning. Frontier var initiativtaker til kampanjen, men det har utviklet seg dit at de lokale menighetene har tatt over så og si hele kampanjen. Og det er bra! Det er mange år siden det har vært samarbeidet sånn som dette blant menighetene i Isiolo, og vi står nå som tilskuere av et ”Fellowship” som ser veldig slagkraftig ut. Og da har vi plutselig vært brukt av Gud til å skape en spennende og påvirkningsfull fremtid for evangeliet i Isiolo. Fantastisk!

Etter to dager med kampanje er det mye stort å melde om. Oppmøtet av kristne, men også muslimer, er over all forventning. Flere personer har kommet frem for å bli ledet i frelsesbønn, og det er ikke usannsynlig at enda flere enn de som gikk fram til plattformen tok en frelsesbeslutning. Det er nemlig veldig mange muslimer som overværer det som skjer, og av frykt for dem er det nok ikke alle med muslimsk bakgrunn som tørr å gå fram. De som går fram risikerer nemlig forfølgelse for sitt valgt. Uansett så tror vi Gud, som ser hjertene, gjør og ser mange ting i det usynlige som vi ikke vet om.

Tøff mamma som stadig tråkker på slangen
Vår store Gud har allikevel latt oss få et glimt av det han ser i de muslimske hjertene.
Du husker kanskje babyen i Gambella som ble bitt av en slange, og som i all hast ble kjørt til sykehuset av oss, og reddet livet helt i absolutt siste liten. Hvor moren noen dager før angrepet hadde bedt frelsesbønn i Gambella etter å ha hørt evangeliet om Jesus. Denne nyfrelste moren stod som ivrig tilskuer av kampanjen på onsdag(med den helt friske babyen på ryggen), og kunne ikke la være å la seg rive med av den håpefulle, frie og glade lovsangen som kom fra scenen. Med sin muslimske klesdrakt stod hun og danset, klappet, hoppet og sang med i lovsangen – midt i Isiolo sentrum, omringet av muslimer. Da en provosert muslimsk mann kom og kjeftet på henne for opptredenen og tok henne i hånda og skulle dra hun vekk derfra med makt, ristet den tøffe, unge mammaen seg løs fra mannen med all sin kraft, og signaliserte for ”hele verden” at tiden med det fangenskapet og den undertrykkelsen var forbi. Hun snudde seg vekk og fortsatte lovprisningshoppingen og -gleden over friheten og frelsen. Den dagen trengte vi egentlig ikke noen andre vitnesbyrd eller taler fra plattformen. For et vitnesbyrd, for en kraft som har tatt bolig i henne. Det var noe inne i henne som responderte da hun hørte lovsangen, som hun ikke kunne la være å slippe ut. Dette er en mor og et barn det er verdt å takke for, og å be for!

”For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror” Rom 1:16

Hektisk sluttspurt
I kveld er det nytt kampanjemøte, med Arne på talerstolen. Gud bruker kampanjen til å skape noe nytt i Isiolo, og det blir kampanjemøter hver dag fram til og med søndag. I morgen blir det i tillegg dør-til-dør-evangelisering i Isiolo tidlig på ettermiddagen. Det er med andre ord en hektisk og spennende avslutning på praksisen vår. Søndag er siste kampanjedag, mandag er siste dag i Isiolo, tidlig tirsdag morgen drar vi til Nairobi, tirsdag kveld setter vi oss på flyet til Norge, og onsdag morgen er de fleste av oss på Gardermoen. Det går fort når man beveger seg i den globale verdenslandsbyen. Og, det største kultursjokket kommer nok ikke ved å dra fra Norge til Afrika, men å dra fra Afrika til Norge…

Nådefulle hilsener fra alles,

Forstander Bøe (feat. The Young and Promising)

Som du ser av bildet er det ganske mange mennesker som slutter seg til kampanjemøtene våre. Det er klart at dette setter spor i muslimske hjerter… Det er mange nyfrelste Buranaer på plattfrmen, og det viser de muslimske Buranaer at eres stamme nå for alvor har en kristen identitet og møteplass… Det er viktig!

Da muslimene fikk vite at vi skulle ha kampanje midt i byen, satte de opp disse høytalerne på en liten brus-butikk rett vedsiden av oss, som sabotasje. Med engang vi begynner opplegget setter de på anti-kristne taler og krigsrop fra en kassett på fullt. Det er til å le av hele pakka. Idag ble bilen vår ripet opp, og de var også hos lederen av byen og klagde på kampanjen. Men vi har fått godkjenning til å ha kampanje, og vi bryr oss i motsetning til dem ikke så veldig mye om alt som råtner og forgår her på jorden… så den gikk dessverre ikke. Arne og Kristian gikk bort for å ta en prat, og kjøpe brus av dem… Til helt middels respons…;)

Selv om muslimene, med sine høytalere, gjorde det så de ikke klarte høre på hva som ble sagt og hva som ble sunget, stod de allikevel og så på. Og friheten, dansen, gleden, og det åpenbare håpet i Jesus var mer enn et sterkt nok vitnesbyrd. Bildet her, som jeg jeg tok under lovsangen, taler for seg selv. Muslimene stod og måpte, og flere fikk garantert noe å tenke på i sitt jag etter den sanne Gud. Lyset er så sykt sterkere enn mørket.