I helga var noen av oss i Nairobi for å feire 17.mai, mens Ole og Kristian var igjen i Isiolo. Nå er vi alle tilbake i Isiolo og er klare for to uker til. Det blir de to siste ukene før vi drar til Norge, men vi tror det blir to spennende uker.
Onsdag var Kristian og den innleide sjåføren (men også mekanisk ekspert) Dubai i landsbyen nesten hele dagen i forbindelse med latrinearbeidet. Resten av oss hadde bønn og faste. Siden ikke noen av de lokale var med oss, dro vi ikke ut til sletta denne gangen, men var hjemme. Ole ledet an dagen og hadde laget et bra opplegg. Først hadde vi soaking (dvs. å hvile i Guds nærvær), deretter bad vi for og med hverandre. Til slutt bad alle over forskjellige bønneemner.
På torsdag hadde Edel og jeg et møte med evangelisten. Der fortalte han oss hvordan han hadde planlagt evangeliseringen i landsbyen etter at Frontier hadde dratt tilbake til Norge. Kristian og Dubai var nok en full dag i landsbyen og deltok i arbeidet med vannpumpen. Vannpumpen er nå, etter noen tøffe tak, ferdig, og landsbyen har dermed full tilgang på vann i dag og nærmeste fremtid.
I helga var en del av oss som sagt til Nairobi for å feire 17.mai. Feiringen fant sted på en norsk skole som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. Mange nordmenn hadde møtt opp, og det ble en flott markering. Alle som hadde møtt opp ble invitert til å komme til den norske ambassaden i Nairobi på kvelden. Der skulle vi fortsette feiringen. Ambassaden var fullpakket med nordmenn, og det ble en fin avslutning på nasjonaldagen.
I Isiolo på lørdag hadde Ole CHE-undervisning i landsbyen om helse. Planen var først å undervise i et skolebygg, men der var det ingen som hadde møtt opp. Etter hvert fikk han samlet sammen 12-15 stykker. De stilte mange forskjellige spørsmål om sykdom, blant annet om astma og tyfoidfeber. Kristian jobbet sammen med Dubai på vannpumpa. Uka ble avrundet med Borana-gudstjeneste på søndag.
Mandag brukte Nairobi-gjengen med å komme seg opp til Isiolo igjen, mens Kristian hadde stort møte med vannkomiteen. Generatoren som er i landsbyen er selve hjertet der, siden den er eneste garantist for vann (og i disse tider, vann i det hele tatt). Uten en fungerende generator, eller komité til å styre og se til den, kan man gå så langt som å si at det ikke vil finnes noen landsby der lenger. Møtet gikk veldig bra, og det var en seier og starte dagen med en skikkelig vitnerunde for de viktige lederne og eldste av landsbyen som var der. Og det har det vært ventet på, og blitt jobbet klart imot den siste tiden. Det kom ikke helt av seg selv, og var fantastisk når det løsnet.
I dag har vi vært i landsbyen og hatt dør-til-dør-evangelisering. Vi delte oss inn i grupper på tre. Kristian og undertegnede gikk sammen med en av de lokale og besøkte en kvinne i landsbyen. Vi hadde en lang og god samtale med henne. Etter hvert kom det flere barn i huset der vi var. Mot slutten av besøket fortalte Kristian om brødunderet, noe han gjorde med god innlevelse. En av de andre gruppene kunne fortelle om at en person hadde blitt frelst. Nå håper vi bare å få se enda mer av dette.
To be continued…
Hilsen hele Afrikas Forstander, Bøe!
Magisk 17.Mai solnedgang over vakre Gambella
Nydelig 17.Mai tog i vakre Nairobi…
Vannkomiteen tok seg nesten en hel arbeidsdag borte fra Chambaen, når de fikk veiledning om hvordan generatoren og komiteen kunne drive mest hensyktsmessig. Et bra møte, fikk lagt en solid grunnvoll når vi delte det usminkede Guds Ord med dem i starten. Til begeistring, forundring og mange spørsmål… Det er sånn den eviglange generatoren i hjertet virkelig starter….;)
Skriv et svar