Bildekavalkade
mai 2, 2008
Mens vi stod og vitnet om Jesus i den nevnte landsbyen, Gambela, ble en liten baby bit av en SVÆR kobraslange. Bildet er i sekundene etter angrepet.. Symbolikken rundt det var ikke til å ta feil av. Vitnesbyrdene ble avsluttet, og vi satt oss inn i bilen og tok fatt på den 30min lange kjøreturen til sykehuset. Babyen klarte seg mot flere odds (og utrolig nok, skal vi tro den lokale doktoren), lyset er sterkere enn mørket, og det som virket å skulle være en distraksjon er nå blitt enda en døråpner for Gud i Gambela’en. Å redde liv, og å bringe en frisk baby tilbake til landsbyen går ikke upåaktet hen. Vi peker på Jesus, og evangeliet har fått nok en åpen dør…
På den lokale helsestasjonen. Moren sitter og vokter over babyen som har fått livet tilbake. Giften fra kjempeslangen (like lang som en dør og feit som en cola halvliterflaske) ble behandlet akkurat i tide… Den lille babyen hadde ikke oddsen på sin side, men hun hadde Jesus. Det holder…
Sånn ser det ut når en unådd landsby møtes under et tre til søndagsmøte for første gang i historien. Det var bl.a første gang de hørte lovsang. De visste ikke hvordan de skulle reagere. Noen lo, noen måpte, noen klappet med, noen skjønte ikke hva som skjedde og de fleste begynte å synge med når de fikk forklart og forsto hva som skjedde… En veldig spesiell opplevelse!
Dette er doforholdene på basen vår i Isiolo…
Dusjen vår… Ikke mye vanntilførsel. Med vaskebalje og en kopp er allikevel mye løst…
Kveldsidyll på basen
Litt annerledes jordbruk…
Ole og Edel har det veldig fint på besøk i Gambela
Ole O er klar som et påskeegg til å ta fatt på misjonærlivet… Som du ser av bildet skal man lete lenge etter en kjekkere misjonær på de afrikanske veiene… (bilen står til informasjon stille)
Dåp
2 medlemmer fra Boranafelleskapet døpte seg sist uke. Etter dåpsundervising tidligere samme uke fikk vi være med å fullbyrde den store dagen. Hårene reiste seg på ryggen da de i sin glede over å ha døpt seg sang lovsanger og ropte ut “Now I am a real Christian!”…
Det er rett og slett fantastisk å få være med på laget når Gud brilijerer i Afrika… Og det er bare nåde.
Nå går vi inn i 5 kjempespennende uker i Isiolo, Kenya, før vi setter oss på flyet tilbake til Norge..
Følg med!











mai 2, 2008 kl. 10:55 pm
DEt er så sterkt å lese det dere skriver. Gud er så levende midt iblant dere!
mai 3, 2008 kl. 8:40 pm
må bare si at jeg merker meg skjegget til ole, og ikke minst hvor kledelig det er
savner dere alle, men har det veldig fint her hjemme. mange klemmer!
mai 8, 2008 kl. 1:21 pm
se på min bror kristian. jeg er så stolt og sitter med en klump i halsen. dette er så bra!! Gud velsigne deg bror og dere! dere er utrolig. det er herlig å gå på Guds vei. knut-helge fjeldstad