De siste dagene har vi, av flere grunner, ikke hatt så mye program. Vi har bl.a hatt noen fridager der vi har kunnet ta det med ro og hvile oss litt. Men noe har vi likevel gjort som det er verdt å skrive hjem om.
På søndag ledet vi gudstjenesten i kirka. Kristian ledet møtet. Ole holdt en kanonpreken om Romerne 8 - hvordan leve kristenlivet i praksis. Anne Elisabeth og Edel bidro med drama (”stolen” for de som kjenner til det). Jeg var med og ledet lovsangen, sammen med Anne-Elisabeth og ”gitarkamerat” Kristian. Et bra møte nådde sin topp på kransekaka da medlemmer i Burana-fellesskapet serverte etiopisk mat. De gjorde det for å samle inn penger til stoler. Resultatet ble tjue stoler, og de ble kjempefornøyde.
Etter Burana-møtet dro noen på teamet på en kort-tur til den muslimske landsbyen for å gi de spader og graveutstyr. Dette skal de bruke til å grave toaletter. Som et resultat av den fattigdommen og nøden som har vært i landsbyen, har de ikke hatt andre toaletter der enn nærmeste busk. Dette er ett av mange steg vi gjør for å hjelpe landsbybeboerne. Orden på avføring vil bl.a resultere i bedre helse for befolkningen der. Det må selvfølgelig understrekes at vi ikke kan hjelpe landsbyen med alle behovene de kommer med. Men vi vil strekke oss for å bidra med alt det vi kan. For det vi gjør nytter, og det utgjør en forskjell i livene til folkene som bor der. Så overlates de behovene som er utenfor vår rekkevidde til andre.
I går hadde Kristian og Ole dåpsundervisning med to gutter som går i kirka på stasjonen vår. Dette var en del av forberedelsene til (etter planen) torsdag, da disse guttene skal døpe seg. Ellers har det som sagt ikke vært all verden med opplegg de siste dagene. Men i dag er det på´n igjen, med hønseslakting og dør-til-dør-evangelisering her i Isiolo. Forhåpentligvis vil det sistnevnte gi oss gode anledninger til å vitne og ha gode samtaler med folk.
Det er verdt å nevne at vi nærmer oss slutten på den første, men høyst sannsynlig ikke siste, perioden i Isiolo. Fredag setter vi kursen for Nairobi igjen. Vi sitter igjen med mange, mange inntrykk og spennende opplevelser. Dette er Guds nåde i praksis. Det vi har fått oppleve har ikke noe å gjøre med våre ferdigheter eller talenter. I sin godhet tar Gud oss videre med på reise inn i det verket han gjør. Og vi kjenner oss privilegerte som får lov til å være med på reisen, og også bli betrodd så mange viktige oppgaver i Hans Rike på jord.
Vi har det bra i Kenya!
Hjertelig hilsen til alle lesere fra
Forstander Bøe
Om bildene: Det er mye som dreier seg om landsbyen om dagen. Bildeserien i dag kunne ikke være noe unntak. Ved siden av Frontier Missions innleide skjønnhetsalibi, Dan, er resten av bildene fra den nevnte landsbyen..
Bilde 1; Dette er et av to identiske skolebygg som huser rundt 150 elever i landsbyen. Selv et utrent øye vil se at det gir rom for en plassproblem-definisjon. 
Bilde 2; Slik kan det se ut når en familie skal presentere hjemmet sitt for oss. Når dette skal huse både 4 og 5 og 6 og 7 mennesker, kan vi igjen snakke om plassproblemer. Det interessante er at de ikke gjør det…
Bilde 3; Sånn ser det ut rett før vi ruller i gang Jesusfilm på lerretet. Når mørket har lagt seg i landsbyen, dukker Lyset opp med Jesusfilmen. Bedre symbolikk blir det ikke… 
Bilde 4; Dan Gjervoldstad er, som nevnt, skjønnhetsalibiet til Frontier-gjengen på tur. Her poserer han mer enn gjerne ved siden av Frontier-bilen som brukes når vi farter rundt på Afrikas Horn. Og skjønnhetsalibiet er gladelig vår privatsjåfør på Afrikas humpete veier…
Skriv et svar