frontier mission 08 - rapporterer

Nå har vi rukket å være fem dager i Nairobi etter at vi kom tilbake fra Isiolo. Tror alle ser med forventning fram til neste periode i Isiolo, siden det var såpass mye som skjedde da vi var der sist. Vi drar dit på mandag igjen og blir der en måned. Siste uka i Isiolo blir det kampanjeuke, rettet mot Burana-folket.

På søndag var Erna, Ole, Anne Elisabeth og jeg på en søndagsgudstjeneste i en kirke her i byen. Etterpå ble vi invitert på lunch hjemme hos pastorfamilien. Vi var der til langt ut på ettermiddagen, og vi ble godt kjent med familien. Kenyanere er veldig hyggelige og gjestfrie folk, og denne familien var ikke noe unntak. Til slutt måtte vi nesten overtale dem til å kunne dra vår vei igjen.

Samme ettermiddag fikk vi en melding fra Kristian, som fremdeles var i Isiolo. Sammen med de lokale praksisveilederne i Isiolo hadde han vært og besøkt landsbyen. Mens de var der og forkynte for landsbybeboerne, hadde det kommet slange og bitt ei tre år gammel jente. Jenta ble lagt inn på sykehus, og tilstanden var alvorlig. Men hun har nå blitt bedre og ser ut til å overleve slangebittet. Vi tror det var et resultat av at Gud svarte på bønn, for vi bad mye over dette etter at Kristian sendte oss denne nyheten. Bønn virker!

Denne uka har vi vært på et kurs i Nairobi som handler om evangelisering og bistand. Hensikten med dette kurset har vært å få mer kunnskap om hvordan vi skal gå fram i den omtalte landsbyen framover. At vi skal få mer konkrete ideer og strategier. Det har vært forskjellig fokus i løpet av de ulike undervisningsdagene. Noen dager har det blitt lagt vekt på den åndelige delen, mens andre dager har vært mer praktisk rettet. Kurset har vært glimrende og til stor nytte for oss før neste periode i Isiolo.

På slutten av forrige helg hersket det full malaria-forvirring i leiren vår. Det var nemlig noen i teamet som hadde følt seg litt slappe og syke. De ble så sendt til et sykehus i Isiolo, der de testet positivt på malaria. Dermed var det igjen tre av oss som ikke hadde hatt noen symptomer eller tegn til sykdom. For sikkerhets skyld ble det bestemt at også vi skulle til sykehuset for å bli testet. Og samtlige av oss testet positivt. De som tok testen på oss begrunnet resultatet med at vi kunne ha malaria i blodet selv om vi ikke kjente oss syke, og at det kunne slå ut om to uker. Etterpå hadde de fleste i gruppa likevel en sterk følelse av at det var ugler i mosen (og sannelig min hatt, ugler i mosen var det). Så vi bestemte oss for at noen av oss skulle ta en ny test på et annet sykehus, som vi hadde mer tiltro til.

Så dagen etterpå ble Ole og jeg sendt til dette sykehuset for at vi skulle teste oss på nytt. Og ikke overraskende testet vi negativt denne gangen. Testene våre var representative for de andre i gruppa. Så dermed var det klart at vi ikke var malaria-syke allikevel. Og vi sparte oss for mye unødvendig medisinering. Det første sykehuset vi var på gav oss nemlig en omfattende medisinkur, der vi skulle ta ikke mindre enn seks tabletter første dagen.

På tirsdag var det idrett med ungdommer som stod på programmet. Kristian og jeg ble med noen lokale ungdommer på fotballtrening. Det var artig å få brynt seg på lærkula igjen. Dette var min andre fotballøkt på ti måneder, og jeg hadde ikke akkurat kondisjon som en afrikansk langdistanseløper. Men det må også sies at det tekniske nivået hos de andre ungdommene ikke var på topp. Så både jeg og Kristian hang definitivt med i svingene.

Vi besøkte landsbyen på onsdag. Vi var der for å se hvor langt de hadde kommet i arbeidet med å grave ut toaletter. De hadde kommet et stykke på vei. Men noen av spadene hadde blitt ødelagt fordi de hadde truffet noen store steiner under gravingen. Men innbyggerne forsikret oss om at de ville fullføre arbeidet hvis de fikk litt tid på seg.

Også i går dro vi til landsbyen, og det ble en tur vi ikke kommer til å glemme med det første. Vi hadde dør-til-dør-evangelisering og gikk rundt til forskjellige hus for å vitne om Jesus. Til sammen talte vi 26 personer som ble kristne. Men antagelig var tallet enda høyere. De voksne som hadde villet bli frelst kom nemlig og skrev seg opp på en liste. Men under frelsesbønnen var det også mange barn som satt der og bad. Og Jesus var vel soleklar på at himmelriket hører barna til…? Dette var uten tvil en stor dag og et gjennombrudd for denne landsbyen. Utenom selve evangeliseringen så var Ole og Kristian og snakket med en vanningeniør i området, som skulle få i stand en vannpumpe til landsbyen.

Nå er alle sammen i Nairobi, untatt Kristian, som blir i Isiolo fram til mandag. Vi blir i Nairobi fram til neste mandag. Etter det kommer vi til å dra tilbake til Isiolo. Det blir altså ikke noe lengre opphold i Wajir, men bare noen korte turer dit for de som vil bli med på det. De som hadde blitt frelst i landsbyen i går uttrykte et sterkt ønske om at vi skulle komme tilbake og gi de grunnleggende kristen undervisning. Så vi kan ikke bare stikke ifra de nå. Vi takker Gud for gårsdagen og det som vi fikk være vitne til da. Det som skjedde var veldig spesielt, og vi blir ikke forundret om enda flere der tar imot Jesus i tiden framover.

Hjertelig hilsen Forstander Bøe

De siste dagene har vi, av flere grunner, ikke hatt så mye program. Vi har bl.a hatt noen fridager der vi har kunnet ta det med ro og hvile oss litt. Men noe har vi likevel gjort som det er verdt å skrive hjem om.

På søndag ledet vi gudstjenesten i kirka. Kristian ledet møtet. Ole holdt en kanonpreken om Romerne 8 - hvordan leve kristenlivet i praksis. Anne Elisabeth og Edel bidro med drama (”stolen” for de som kjenner til det). Jeg var med og ledet lovsangen, sammen med Anne-Elisabeth og ”gitarkamerat” Kristian. Et bra møte nådde sin topp på kransekaka da medlemmer i Burana-fellesskapet serverte etiopisk mat. De gjorde det for å samle inn penger til stoler. Resultatet ble tjue stoler, og de ble kjempefornøyde.

Etter Burana-møtet dro noen på teamet på en kort-tur til den muslimske landsbyen for å gi de spader og graveutstyr. Dette skal de bruke til å grave toaletter. Som et resultat av den fattigdommen og nøden som har vært i landsbyen, har de ikke hatt andre toaletter der enn nærmeste busk. Dette er ett av mange steg vi gjør for å hjelpe landsbybeboerne. Orden på avføring vil bl.a resultere i bedre helse for befolkningen der. Det må selvfølgelig understrekes at vi ikke kan hjelpe landsbyen med alle behovene de kommer med. Men vi vil strekke oss for å bidra med alt det vi kan. For det vi gjør nytter, og det utgjør en forskjell i livene til folkene som bor der. Så overlates de behovene som er utenfor vår rekkevidde til andre.

I går hadde Kristian og Ole dåpsundervisning med to gutter som går i kirka på stasjonen vår. Dette var en del av forberedelsene til (etter planen) torsdag, da disse guttene skal døpe seg. Ellers har det som sagt ikke vært all verden med opplegg de siste dagene. Men i dag er det på´n igjen, med hønseslakting og dør-til-dør-evangelisering her i Isiolo. Forhåpentligvis vil det sistnevnte gi oss gode anledninger til å vitne og ha gode samtaler med folk.

Det er verdt å nevne at vi nærmer oss slutten på den første, men høyst sannsynlig ikke siste, perioden i Isiolo. Fredag setter vi kursen for Nairobi igjen. Vi sitter igjen med mange, mange inntrykk og spennende opplevelser. Dette er Guds nåde i praksis. Det vi har fått oppleve har ikke noe å gjøre med våre ferdigheter eller talenter. I sin godhet tar Gud oss videre med på reise inn i det verket han gjør. Og vi kjenner oss privilegerte som får lov til å være med på reisen, og også bli betrodd så mange viktige oppgaver i Hans Rike på jord.

Vi har det bra i Kenya!

Hjertelig hilsen til alle lesere fra
Forstander Bøe

Om bildene: Det er mye som dreier seg om landsbyen om dagen. Bildeserien i dag kunne ikke være noe unntak. Ved siden av Frontier Missions innleide skjønnhetsalibi, Dan, er resten av bildene fra den nevnte landsbyen..

Bilde 1; Dette er et av to identiske skolebygg som huser rundt 150 elever i landsbyen. Selv et utrent øye vil se at det gir rom for en plassproblem-definisjon.
Bilde 2; Slik kan det se ut når en familie skal presentere hjemmet sitt for oss. Når dette skal huse både 4 og 5 og 6 og 7 mennesker, kan vi igjen snakke om plassproblemer. Det interessante er at de ikke gjør det…

Bilde 3; Sånn ser det ut rett før vi ruller i gang Jesusfilm på lerretet. Når mørket har lagt seg i landsbyen, dukker Lyset opp med Jesusfilmen. Bedre symbolikk blir det ikke…

Bilde 4; Dan Gjervoldstad er, som nevnt, skjønnhetsalibiet til Frontier-gjengen på tur. Her poserer han mer enn gjerne ved siden av Frontier-bilen som brukes når vi farter rundt på Afrikas Horn. Og skjønnhetsalibiet er gladelig vår privatsjåfør på Afrikas humpete veier…

I den muslimske landsbyen som jeg skrev om i mitt forrige blogginnlegg, skjer det spennende ting for tiden. Under vårt besøk til landsbyen for to dager siden gikk vi rundt og samtalte med folk og evangeliserte. Det resulterte i at en kvinne tok imot Jesus. Flere andre sa at de ville ta imot det kristne budskapet hvis de fikk litt mer tid på seg til å tenke over det, og bli mer kjent med budskapet. Hele landsbyen virker veldig åpen for evangeliet, og det ser ut som det er en stor dør som Gud har åpnet for oss. I går, fredag, var vi to ganger i landsbyen. Under det siste besøket viste vi igjen Jesus-film, nå i den andre delen av landsbyen. Mange gav positiv respons i etterkant av filmen og sa at de ville lære mer. Det viser seg at folkene vi møter er genuint interesserte i De Gode Nyheter vi kommer med. Vi møter minimalt med kverulering eller meningsløse diskusjoner. Det er åpenbart at de virkelig vil forstå dette.

Landsbyen har enorme behov, og fattigdommen holder kvelertak på det meste av utvikling. De vil ha vår hjelp til å komme seg ut av fattigdomsproblemene. Vi har sagt at vi er villige til å hjelpe dem. Først og fremst sier vi at vi tror den aller beste hjelpen er å få Jesus inn i blodet til landsbyen. Når det er sagt tar vi behovene de kommer med veldig på alvor. Blant annet har de så og si ingen tilgang på rent vann, de har laaaangt ifra nok klasserom til å huse alle skoleelevene, det er mange foreldreløse barn som sover under tilfeldige trær og det er et totalfravær av medisinsk veiledning/hjelp. I tillegg trenger de masse av veiledning. De trenger hjelp til familieplanlegging. Mange får nemlig langt flere barn enn de har råd og kapasitet til å ta vare på. De trenger veiledning om å skape arbeid, om hvordan bli kvitt avføring, om enkle grep som kan gjøres for å bedre helse. De presiserer også til stadighet at de trenger et kirkebygg og noen til å undervise dem om Jesus!
Vi har de siste dagene planlagt hvordan vi kan bistå dem der de har behov for det. I løpet av vårt første besøk til landsbyen i dag tok vi det første steget og delte ut klær til alle innbyggerne. I dag, lørdag, skal vi ut å veilede dem på hvordan man mest hensiktsmessig bygger utedoer som kan ta imot støyten fra de 150 husholdningene i landsbyen. Nå har vi en gedigen mulighet til å hjelpe innbyggerne praktisk, samtidig som vi kan forkynne evangeliet for dem. Dette er utrolig stort å være med på, og vi kjenner oss privilegerte som får stå midt oppe i dette.

Avslutningsvis. Malariaen har slått ned i gruppa som lyn fra klar himmel. Halvparten er dårlige, og de resterende går på anti- malariakur for å drepe det som allerede er i blodet. Vi oppfordrer dere som leser bloggen til å be for oss. Be om at Gud skal beskytte hver enkelt på gruppa. Be generelt for alt spennende som Gud gjør i, og rundt, Frontier Mission. Og, ikke minst, be for det som skal skje i den nevnte landsbyen. At flere der skal bli frelst, at vi handler med Guds visdom i møte med de enorme behovene, at Gud skal helbrede syke og at de skal få den hjelp og støtte som de trenger og fortjener.

De sier selv at de kjenner seg alene, forlatt av myndighetene. Vi tenker de har fått besøk av Èn som aldri vil forlate or forsake you. Vi sier at mens mennesker svikter, så svikter aldri den Sanne Gud!

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og ham med meg. (Åp 3:20)

Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: ”Skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg!” Han skyndte seg da ned og tok imot Ham med glede. (Luk. 19:5-6)

Hilsen Forstander Bøe

Til tider kaotiske tilstander under utdeling av klær i den nevnte landsbyen…

Anne-Elisabeth i fint utdelingsdriv…

Forstander Bøe er her lettere grepet av stundens alvor sekunder før møtet med Malaria-testen…

Bilde 1: Hanen har snart kaklet for siste gang.

Så var dagen endelig kommet fram til at vi skulle få høns til middag. Noen syntes det var litt trist at hønseflokken skulle reduseres fra 5 til 2, mens andre syntes det var på tide.

Bilde 2: Hardt og brutalt. Mentor passer på så alt går rett for seg

Storbonde Kristian og Mentor Erna stod for slaktinga. Det ble en utmerket hønsemiddag.

Bilde 3: Tydelig fornøyd Storbonde Kristian

På lørdag besøkte vi en muslimsk landsby som ligger ca. 20 minutters kjøring fra Isiolo. Det var den samme landsbyen der vi hadde vært og vist Jesus-film. Folkene i landsbyen var utrolig åpne og vennlige, selv om vi var kristne. Landsbyen hadde store problemer med fattigdom, og de ville ha vår hjelp på flere forskjellige områder. Vi sa til dem at vi ville diskutere og tenke over hvordan vi best kunne støtte dem. Etter planen skal vi tilbake til den samme landsbyen i dag for å evangelisere. Det er utrolig spennende å se at Gud her er i ferd med å åpne en dør for oss, og også kanskje Frontier-arbeidet videre. Det blir m.a.o ikke siste gang du vil høre nyheter fra denne lille, kjempespennende landsbyen.

I går hørte vi vitnesbyrdet til en tidligere muslim som nå er kristen. Han hadde blitt kristen etter at Jesus hadde åpenbart seg for ham. Han fortalte både om dette synet og om hvordan Gud hadde hjulpet ham til å flytte fra der han bodde til Isiolo. Flere ganger hadde han blitt truet på livet, men Gud hadde vært der og beskyttet ham. Det er påfallende mange muslimer som blir kristne etter først å ha fått åpenbaringer av Jesus i drømmer og syner.

Ellers så har Erna hatt noen sykehusbesøk de siste dagene. Der har hun fått noen sprøyter mot Malaria-sykdommen hun har hatt en god stund. Heldigvis så virker det nå som om hun er på bedringens vei.

Vi har det generelt veldig bra, vi er ved godt mot og er alle utrolig takknemlige for all forbønn vi får fra Norge. Vi kjenner oss båret frem, og det er liten tvil om hva som er grunnen…

- I hjørnet; Forstander Bøe

Hva Kristian pønsker på med denne hanen, får du vite imorgen…

Tilværelsen i Isiolo går sin gang, med program hver dag. For to dager siden dro vi til et område litt utenfor Isiolo, ut på en slette. Vi var der hele formiddagen og litt utover ettermiddagen sammen med vår lokale praksisveileder. Vi fastet og bad hele tiden mens vi var der. Det var noen veldig fine timer, hvor vi hadde et sterk åndelig fokus. Noen små overraskelser var det heller ikke fritt for. Nærmest ut av det blå kom det en diger støvvirvel mot området der vi var. Jeg reiste meg opp fra plassen min i tilfelle den skulle komme rett mot meg, men i stedet satte den kursen mot Edel, Anne Elisabeth og Annie. Men de kom seg unna tidsnok. (Undertegnede ergrer seg over at han ikke fikk sikret et bilde av støvvirvelen på kameraet sitt.)

En viktig del av opplegget her er å knytte kontakter og bygge vennskap. I går var noen av oss ute og gikk i byen sammen med flere ungdommer som har tilknytning til kirka ved misjonsstasjonen der vi bor. De viste oss rundt i Isiolo sånn at vi ble litt mer kjent med byen. Vi stakk også innom både cafè og restaurant, og vi hadde noen lange og gode samtaler med ungdommene. Ellers så har vi i dag hatt viktig undervising om islam med noen dyktige lærere. I tillegg drar vi i dag ut for å være med og sette opp Jesus-film i en landsby i nærheten.

Erna sliter med malaria og er mye syk for tiden. Vi andre på teamet har holdt oss friske foreløpig. De aller fleste av oss virker veldig fornøyde med tiden vi har hatt i Isiolo til nå!

Bilder på siden er lovet, og her følger en intro til en kommende presentasjon av basen vi bor på!

Nå skal vi ut på follow-up I landsbyen vi viste Jesus-film igår…

Mulighetene er enorme og dette er bare moro!

- Forstander Bøe

”Forstander Bøe’s Hjørne” er en realitet!

Det har vært sørgelig lite aktivitet på bloggen. Mye kan skyldes dårlig internettilgang, samt at gruppene har vært delt – og kommunikasjonen hva gjelder bloggen, det samme. Vi tar uansett selvkritikk. Frontiermission08.wordpress.com kan nå melde om lysere bloggtider.

Lagseier

Knallharde forhandlinger på Afrikas Horn har ført frem. Gruppas ubestridte skribent-ener, Thor-Magnus Bøe, har takket ja til å lede prosessen i å få oppholdet bedre dokumentert på bloggen. En tydelig fornøyd Forstander Bøe kommenterer;

-          Dette er selvfølgelig en stor dag og en seier for alle parter. Jeg får bl.a benyttet mitt skrivetalent, og gruppa kan lettere få oppdatert alle urolige sjeler hjemme. En lagseier!

Tøffe forhandlingsrunder

Det meldes imidlertid om harde forhandlinger rundt bordet i Isiolo.

-          Dette var en tøff, lang og unormalt spennende natt, meddeler klassens elevrådrepresentant, Anne- Elisabeth Olsen.

Det er mye som tyder på at forhandlingens verkebyll kan adresseres til Forstander Bøe. Rykende ferske og sikre kilder frontiermission08.wordpress.com har vært i kontakt med, kan fortelle at Forstander Bøe stilte unormalt høye krav for å ta på seg jobben som leder, frontfigur og fast spaltist for bloggen. Misjonær Olsøy bekrefter dette;

-          Forstander Bøe er en ettertraktet mann, og vi var klar over at vi måtte strekke oss langt for å dra en mulig avtale i land. Dette var dog helt på grensen til hva et misjonærbudsjett kan tåle. Etter at de økonomiske rammene var i orden måtte vi avslutningsvis i forhandlingene gå ned på detaljnivå, hva gjelder frynsegoder og andre krav. Nå er avtalen i boks, og vi er alle veldig fornøyd og lettet. Tøffe tak og en voldsom forhandlingsrunde – en ekte klassiker! Nå skal jeg hjem å feire med Red Bull og Bibelen på lyd-cd, forteller en tydelig lettet og oppspilt Ole Olsøy over telefon.

Frynsete goder

-          Forstander Bøe er ikke en ”hvem-som-helst” og det viste seg tydelig i dag, forteller en anonym Nøtterøy-kilde som var tett på forhandlingene.

Tipstelefonen har ikke stått stille siden avtalen kom i havn, og rykteflommen rundt Forstander Bøe´s høye krav har ikke latt vente på seg. Dette er noen av de knallharde kravene vi mener Forstander Bøe stilte, og fikk innvilget;

* Skal nevnes som ”Forstander Bøe” i enhver anledning på bloggen

* Spalten skal inneholde bilder som tar pulsen på livet i Kenya

* Pannekaker til middag i Kenya en gang i uka.

* Førsterett på passasjersetet foran i Land Cruiseren til enhver anledning

* Alenerom i Nairobi

* 300ml kald cola til hvert måltid

Forhandlingsnattens siste, og største, utfordring kom som et resultat av Forstander Bøe`s viktigste krav:

* Den første som får klem av Vigdis i Norge

Her møtte han så sterk motstand fra nevnte Olsøy, at punktet holdt på å velte hele avtalen. Partene kom som kjent til en avtale, uten at det er kjent hvordan partene løste dette ekstremt vanskelige punktet.

Med eller uten frynser, ”Forstander Bøe´s Hjørne” er en realitet. Det er gode nyheter for alle som bryr seg om misjonærspirene som beveger seg på Afrikas Horn.

Hvilke følger får dette for DEG?

- ”Forstander Bøe´s Hjørne” skal sørge for de beste nyhetene, der vi er - når du trenger det.

- Hver tirsdag og fredag ettermiddag/kveld kan du nå vente å finne rykende ferskt lesestoff på frontiermission08.wordpress.com.

- Du kan lettere følge med på hva som skjer når Frontier Mission er i Afrika

- Bloggen blir nå utsmykket med stemningsskapende og aktuelle bilder fra livet på marken

Forstander Bøe sover ikke bort tiden…

Mens en ny morgen så dagens lys i Isiolo idag, så også en ny funksjon på bloggen dagens lys.

Fra nå av skal det bli både bilder og jevnligere oppdateringer på bloggen.

frontiermission08.wordpress.com oppdaterer saken fortløpende

(bildet er tatt på basen)