Dire Dawa

Den særegne Afrika-konsistensen på magen har virkelig satt sitt preg på samtlige ’nordbaggar’ i leiren. Først ut var Erna, Edel og Gjermund med en dag fylt av hyppige dobesøk. De sendte så stafettpinnen videre – og vel så det. Foran og bak er fine stikkord for de resterende i den sammenheng. For undertegnede var det både latter og tårer å skimte da det gikk opp for meg at det var på dagen ett år siden jeg sist var slapp i ringen og måtte ligge i en seng utenfor dodøra i Kenya. Nok om det. Poenget er at dette har satt sitt preg på gjengen de siste dagene. Siste nytt er at vi alle er ute av senga, på bedringens vei og ved godt mot. Det er bra.

 

Ellers blir vi stadig bedre kjent med de svenske misjonærene og deres liv her nede. Her er en smakebit:

- Outreaching(evangelisering) i Dire Dawa og mye juice-drikking

Vi har vært med på å dele oss i grupper for så å gå ut på outreach til muslimske områder og et sykehus.

Vi har vært med på å drikke mye ferskpresset mango og avocado juice.

- Oppfølging og dåp av nyfrelste

Vi har vært og sett på at 6 nyfrelste etiopere lot seg døpe. Og vi ser og hører om hvordan våre svenske venner driver oppfølging og undervisning av nyfrelste.

- ungdomsmøter, søndagsmøter og vekkelsesmøter

Vi har vært med på møter i kirken som Mission SOS er tilknyttet her i Dire Dawa. Det legendariske dramaet ”Delivered” er allerede fremført, folk blir frelst, vi har bedt for folk og vært med på deamon hunting.  

- tiiiiidlige morgenstunder og høylytt bønn

Vi er fortsatt med på å stå opp rundt kl.5 til stilletid. Fellesbønnen fra 6.30 - 7 lever i beste velgående. Det samme gjør dagens fellesbønn #2 fra 7.30 – 8.30.

            Og vi er fortsatt med på våre svenske venners høylytte og energiske bønn.

 

Dette er noe av livet, og vi har stor respekt for hva som skjer her nede.

 

Mens vi er her går det definitivt mest tid til å jobbe og be for festivalen som vi på denne basen arrangerer i Harar om 3 uker. 15 000 mennesker og Kong Amritzer er ventet, og det er utvilsomt noen spennende uker vi går i møte. Her gjelder det å krysse fingre, folde hender og å knipe igjen så godt man kan…

 

- Kristian