Livstegn fra Yabello

Gruppa som foreloepig ikke har funnet det ultimate navnet, altsaa Ole, Thorsan, Annie og undertegnede, Madeleine, lever livets gode dager i Yabello. Etter to dager med landing dro rektor og Svintung med fru i fra oss, og vi har naa vaert her alene siden fredag. Ole og Thorsan maatte holde huset grunnet magesjau fra fredag til loerdag, mens jeg og Annie dro sammen med Dan og Hanna til Arero for aa se Storytelling i praksis. Snakk om misjon som funker!

 Inspirerende aa se mer av Hannas hjerte, dette er det hun brenner for. Vi bor veldig fint, dog kanskje litt trangt, saa natten i Arero paa enerom var veldig deilig. I dag tidlig ble vi overrasket av noen vi foerst trodde var en gal, kanskje beruset mann, som fort viste seg aa vaere selveste Wubshed. Han skulle se til at alt var fint med oss, og det var jo veldig koselig. Dette er misjonaerlivet, dere.

Alt bra, alt veldig fint. Salamnatsjo. (Fred til dere!) Galatom, galatom, galatom. (takk, takk, takk.) Foerstnevnte er Amarilla, andre Borana. Gud er med oss, og det vi foerst og fremst skal gjoere er aa peke paa ham, opphoeye ham.

Livet er vakkert, dere!