Jakten på de forsvunnede diamanter

Det som for Ola Nordmann kun virker å være det perfekte chartermål, og for Ali Tunisermann kun virker å være et kanskje litt for liberalt muslimske land med mange turister, viser seg for oss å være en uslept diamant, ja, et nedstøvet og feilmerket skattekammer. Frontier Mission er på skattejakt etter de forsvunnede diamanter - i Tunisia. 

En historie om noe mer
Med sine 99% bekjennende muslimer, kan Tunisia pr.dags dato med rette kalle seg et muslimsk land. Bønneropene følger deg hvor enn du befinner deg, de utallige moskeene det samme. Kun et steinkast unna de opptråkkede turistløypene lever den vanlige tunisier sitt liv som tjener for Allah, etter profeten Muhammads veiledning og forkynnelse. Det er lite som skulle tilsi at Jesus lever i dette landet. Men, midt i de tunisiske muslimers fredelige hverdagen, står det tydelige vitner om en annen historie. En historie om noe annet, en historie om noe mer. 

Tunisia er nemlig full av symboler og historikk som stammer fra de kristne;
- Fisken, som fulgte de første kristne, går igjen på hus og vegger.
- Det er ellers uttallige kristne symboler spredt ut over hele landet.
- De enorme utgravningene av katakomber, hvor tusenvis av kristne martyrer ligger begravet, ligger som ’grunnvoll’ for flere byer.
- Colosseumet, El Djem, hvor bl.a de kristne som underholdning ble slaktet ned av ville dyr for deres tros skyld (på linje med andre, ekte forbrytere) er et av landets største turistattraksjoner.
- De kjente kirkefedrene Tertullian, Augustin og Seprian virket alle fra Tunisia, og deres liv og lære, som påvirker de kristne over hele verden den dag i dag, ligger her.

Uberørte skattekister i dagslys
Men, det er svært få som en klar over hvilke skjulte kirkehistoriske diamanter som befinner seg i Tunisia. Være seg lokale tunisiere som troende kristne. Det er sjelden at skattekister får stå uberørt i dagslys. Men når de kirkehistoriske skattekistene her er feilmarkert, får de det. Fiskene, katakombene, Colosseumet, symbolene og historikken får alle en annen betydning på seg når muslimene og de mindre informerte guidene skal forklare oss hvem, hva og hvorfor. Årevis med feilinformasjon har gitt store, åpenbare feil.

Mye har dog skjedd i Tunisia siden turismen for 10år siden åpnet opp landet. Være seg for solbrente pensjonister, men også for De Gode Nyhetene. Det er som de sier de få som arbeider for Evangeliet her nede. ”Vi er ikke her for å starte noe nytt. Vi er her for å fortsette det som allerede er begynt.” Og fortsettelsen virker å være godt i gang.

”Martyrenes blod er kirkens sæd”
Katakombene har igjen begynt å gi lyd fra seg. Det er ikke de begravde romerske soldater, men frøene av de kristne martyrers blod og bønner som igjen blir vannet. Martyrene tid for å endelig bevise at deres liv ikke gitt tapt forgjeves, og at deres blod og bønner ikke rant ut til intet, virker å være nær.

Her står jeg i Tunisia og ser støvet børstes av diamanter, og martyrenes skattekammer vannes, åpnes og merkes på ny. Og det er som om jeg kjenner byenes grunnvoll bevege seg. Jeg tror vi har et skikkelig jordskjelv i vente.

- Kristian