Jakten på de forsvunnede diamanter

Det som for Ola Nordmann kun virker å være det perfekte chartermål, og for Ali Tunisermann kun virker å være et kanskje litt for liberalt muslimske land med mange turister, viser seg for oss å være en uslept diamant, ja, et nedstøvet og feilmerket skattekammer. Frontier Mission er på skattejakt etter de forsvunnede diamanter – i Tunisia. 

En historie om noe mer
Med sine 99% bekjennende muslimer, kan Tunisia pr.dags dato med rette kalle seg et muslimsk land. Bønneropene følger deg hvor enn du befinner deg, de utallige moskeene det samme. Kun et steinkast unna de opptråkkede turistløypene lever den vanlige tunisier sitt liv som tjener for Allah, etter profeten Muhammads veiledning og forkynnelse. Det er lite som skulle tilsi at Jesus lever i dette landet. Men, midt i de tunisiske muslimers fredelige hverdagen, står det tydelige vitner om en annen historie. En historie om noe annet, en historie om noe mer. 

Tunisia er nemlig full av symboler og historikk som stammer fra de kristne;
- Fisken, som fulgte de første kristne, går igjen på hus og vegger.
- Det er ellers uttallige kristne symboler spredt ut over hele landet.
- De enorme utgravningene av katakomber, hvor tusenvis av kristne martyrer ligger begravet, ligger som ’grunnvoll’ for flere byer.
- Colosseumet, El Djem, hvor bl.a de kristne som underholdning ble slaktet ned av ville dyr for deres tros skyld (på linje med andre, ekte forbrytere) er et av landets største turistattraksjoner.
- De kjente kirkefedrene Tertullian, Augustin og Seprian virket alle fra Tunisia, og deres liv og lære, som påvirker de kristne over hele verden den dag i dag, ligger her.

Uberørte skattekister i dagslys
Men, det er svært få som en klar over hvilke skjulte kirkehistoriske diamanter som befinner seg i Tunisia. Være seg lokale tunisiere som troende kristne. Det er sjelden at skattekister får stå uberørt i dagslys. Men når de kirkehistoriske skattekistene her er feilmarkert, får de det. Fiskene, katakombene, Colosseumet, symbolene og historikken får alle en annen betydning på seg når muslimene og de mindre informerte guidene skal forklare oss hvem, hva og hvorfor. Årevis med feilinformasjon har gitt store, åpenbare feil.

Mye har dog skjedd i Tunisia siden turismen for 10år siden åpnet opp landet. Være seg for solbrente pensjonister, men også for De Gode Nyhetene. Det er som de sier de få som arbeider for Evangeliet her nede. ”Vi er ikke her for å starte noe nytt. Vi er her for å fortsette det som allerede er begynt.” Og fortsettelsen virker å være godt i gang.

”Martyrenes blod er kirkens sæd”
Katakombene har igjen begynt å gi lyd fra seg. Det er ikke de begravde romerske soldater, men frøene av de kristne martyrers blod og bønner som igjen blir vannet. Martyrene tid for å endelig bevise at deres liv ikke gitt tapt forgjeves, og at deres blod og bønner ikke rant ut til intet, virker å være nær.

Her står jeg i Tunisia og ser støvet børstes av diamanter, og martyrenes skattekammer vannes, åpnes og merkes på ny. Og det er som om jeg kjenner byenes grunnvoll bevege seg. Jeg tror vi har et skikkelig jordskjelv i vente.

- Kristian

ukesoppsummering

En uke er gaatt her i Tunisia, og i kveld venter vi prinsesse Annies ankomst. I tillegg skal vi dele en pose twist som er spart en hel uke og skal fungere som loerdagsgodtsubstitutt. Mange inntrykk og uttrykk sliter paa syv nordmenn, og som regel er det aa sovne en ytterst enkel prosess.

Anne Elisabeth, Edel og jeg var paa en skjoennhetssalong paa fridagen vaar for to dager siden, hvor vi etter aa ha brukt et par tre timer paa aa dolle oss ogsaa klarte aa faa god kontakt med innehaveren av salongen. Hun er ei jente paa 21 aar, og var den eneste der som kunne kommunisere paa engelsk, og det hele endte med at hun gjerne ville bli med oss paa kafé en dag. Vi gikk i ekstase ut derifra, og foelte endelig at vi hadde faatt et helt eget innpass i den tunisiske kulturen. <i>Dette er misjon i praksis!</i>

Ellers feiret vi min bursdag i gaar, og til alles fryd betoed det at i stedet for praktisk arbeid paa turistsenteret (boennesenteret) med maling, dro vi ut og spiste pizza og is i stedet. Jeg maa bare si at jeg foelte meg sett, verdsatt og husket paa hele dagen lang, og at det aa feire bursdag med frontiergruppa neimen ikke er verst, og heller ikke saa langt unna “best”.

Igjen, fra deres onkel reisende Mac
- Madeleine

Tunisia!

Vi stikker til Tunisia, førstkommende lørdag – 19.januar. Vi kobles på et misjonsarbeid der nede, noe som utvilsomt blir veldig spennende. Til tross for at det ikke blir Kenya med en gang, later alle til å være ved godt mot og glade for å endelig komme ut av den nåværende bobla. Mer og mer detaljert oppdatering seinere, når klokka ikke er over midnatt og vi antagelig er i Tunisia.

Save our beloved country

Foreløpig, ny utreisedato er 21.januar. I mellomtida bruker vi dagene på å forberede førsteklasse på deres tur til Afrika, be for Oslo og be for Grønland. I Oslo.

Jambo, jambo bwana

På grunn av opptøyene og utenriksdepartementets tydelige anbefaling om ikke å dra til Kenya helt ennå, er avreise foreløpig skjøvet ti dager frem i tid, til 14.januar. Vi ber for at ting ordner seg til den tid, og koser oss i mellomtiden med hverandre og fine sanger som denne.